Sommarferie. De e igrunnen fint å være heime i Herøy igjen, og ej ser tilbake på enda et flott år i Bergen. Ette ei travel eksamenstid, gikk turen vidare til ei sjukeheimsavdeling som sårt hadde bevov for folk som på sparket kunne seie ja til både den eine og den andre vakta.. Men livet er likevel fint, og sjøl om tålmodigheita blir satt grådi på prøve i ny og ne, e de en koselig jobb. Og atter en gong kan ej jo bekrefte at "de e godt me ikkje veit kor me blir når me verte gamle"..
Men sommaren skal ikkje berre gå til jobbing. En håpa no alltids på sol og varme. So longt e de vel ikkje mykje å skryte ta, men innerst inne e de alltid eit håp. Sol eller regn: Ej sasta på peppsi sitt treffande slagord i denne sammenheng; MAX IT.
Foreløpig plan for sommaren:
21.07: ToTo - konsert i Københamn
23. - 30.07 - Alanya, Tyrkia
torsdag 24. juni 2010
lørdag 27. februar 2010
Heim kjære heim
Etter ei natt på bølgene blå kom ej endelig heim til ho kjære mor å far å brorane -min o`herlige familie! Ho mamma i ferd med å bake andre bolledeiga for dagen, -alt e tilsynelatande normalt. Og foresten tygge ej på en bugg. Livet e fint.
Ej kosa mej veldig, ja, og ej he mykje å glede mej over. Men de e rart, og veldig sårt og trist å tenke på at ho kjære Birgitte forlot oss for et heilt år sida. Idag e de faktisk et år sida begravelsen hinna. De e fortsatt veldi uverikelig, og ej kjenne et heilt-inn-i-hjerte sakn ette ne. Herøy blir aldri de samme. Ej trur ho e heime hos Jesus, men likevel ej vil sikkert fortsatt høre latteren hinna mellom regndråpane på fjellturane, sjå de skrekkslagne, men tilfredse smila hinna når vi he tatt de første svømmetaket i isande kald sjø, le solo i dei situasjonane berre vi ville ha ledd , høre dei kloke tankane hinna, kjenne smaken av dei gode bakverka ho laga, høre den deilige og søte felelyden ho laga, bli oppmuntra av dei fine meldingane osv! Ho va heilt fantastisk = fantastiske minne. Takk for at ej fikk kjenne dej!
Ej kosa mej veldig, ja, og ej he mykje å glede mej over. Men de e rart, og veldig sårt og trist å tenke på at ho kjære Birgitte forlot oss for et heilt år sida. Idag e de faktisk et år sida begravelsen hinna. De e fortsatt veldi uverikelig, og ej kjenne et heilt-inn-i-hjerte sakn ette ne. Herøy blir aldri de samme. Ej trur ho e heime hos Jesus, men likevel ej vil sikkert fortsatt høre latteren hinna mellom regndråpane på fjellturane, sjå de skrekkslagne, men tilfredse smila hinna når vi he tatt de første svømmetaket i isande kald sjø, le solo i dei situasjonane berre vi ville ha ledd , høre dei kloke tankane hinna, kjenne smaken av dei gode bakverka ho laga, høre den deilige og søte felelyden ho laga, bli oppmuntra av dei fine meldingane osv! Ho va heilt fantastisk = fantastiske minne. Takk for at ej fikk kjenne dej!
torsdag 25. februar 2010
Kram snø
Ej innsåg plutseleg kor lite kreativ bloggen min va, som sikkert he med kor lite der i det heile finst på bloggen min! Derfor skal du skal få ei oppfordring; tips mej! =) Ej kjem visst stadig til kort når de gjelde dinne blogginga. Men ej skal prøve å holde litt liv i den..
For øyeblikket sitte ej aleine i leiligheita, og tenke at ej vil synge. Aller helst burde ej legge mej, men av en eller en annen grunn he ej alltid likt å sitte oppe lenge. Alt stoppa liksom opp litt. Du kan godt kalle det kvalitetstid, og det er nok derfor ej gjerne skulla ha sunge -for full hals og med masse personligheit.
De e nok snøv ute, til tross for at våren e rett rundt hjørnet. Det som imidlertid bekymra mej mest er istappane som henge faretruande ned frå taket på blokka(ene). Og ej tenke at dei henge litt for høgt til at sjangsen for å overleve en istapp, med max uflax, e litt for liten..
Men vinteren e fin. Og no e det snart vinter"ferie"! Om vinteren helde fram i fjella på sunnmøre neste veke, skal ej børste støvet av turskia mine, koke kakao, smøret ansiket med solfaktor for første gong i år, finne ut at skismørninga atter en gong ikkje vil samarbeide, svette masse, og til slutt håpe på like god vinter neste år;) Vil gjerne ha selskap. =) ah, kjenne ej gler mej..
For øyeblikket sitte ej aleine i leiligheita, og tenke at ej vil synge. Aller helst burde ej legge mej, men av en eller en annen grunn he ej alltid likt å sitte oppe lenge. Alt stoppa liksom opp litt. Du kan godt kalle det kvalitetstid, og det er nok derfor ej gjerne skulla ha sunge -for full hals og med masse personligheit.
De e nok snøv ute, til tross for at våren e rett rundt hjørnet. Det som imidlertid bekymra mej mest er istappane som henge faretruande ned frå taket på blokka(ene). Og ej tenke at dei henge litt for høgt til at sjangsen for å overleve en istapp, med max uflax, e litt for liten..
Men vinteren e fin. Og no e det snart vinter"ferie"! Om vinteren helde fram i fjella på sunnmøre neste veke, skal ej børste støvet av turskia mine, koke kakao, smøret ansiket med solfaktor for første gong i år, finne ut at skismørninga atter en gong ikkje vil samarbeide, svette masse, og til slutt håpe på like god vinter neste år;) Vil gjerne ha selskap. =) ah, kjenne ej gler mej..
Abonner på:
Innlegg (Atom)